tag:blogger.com,1999:blog-64446176999882937662012-02-17T00:56:04.954+01:00arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.comBlogger491100tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-44858653007974784632012-01-25T13:11:00.004+01:002012-01-25T15:45:44.402+01:00

Les C-M Edenborgs nekrolog her, eller hans tale i anledning Sæterbakkens tjuefemårsjubileum som forfatter i 2010.

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-12134193401871714522012-01-24T20:36:00.004+01:002012-01-25T11:26:23.801+01:00

Jeg leser for tiden den svenske litteraturviteren Anders Johanssons avhandling, utgitt på Glänta i 2003. Det er oppløftende lesning – den utforsker teoriens nytte, så å si, nettopp ved å praktisere teorien. Ydmyk, men modig. Essayistisk, men konsekvent. 1. Er det virkelig slik at vi lever «etter teorien»? Er vi frigjort fra teoretiske innsnevringer – leser vi nå teksten på tekstens premisser,

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-17705126418992023632011-12-13T11:00:00.002+01:002011-12-14T12:15:25.637+01:00

Musikkmagasinet ENO ble opprettet i 2010 og kom med sin sjette utgivelse tidligere i høst, under redaktør Eirik Kydland. Vi publiserer her en utvidet versjon av Arne Borges anmeldelse som sto på trykk i Bokmagasinet i Klassekampen, lørdag 10. desember. Musikkjournalistikken i Norge de siste årene kan neppe betegnes som oppløftende. Tommelfingerlange anmeldelser og intervjuer som reproduserer

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-23175519483386229942011-12-07T09:30:00.009+01:002011-12-07T10:33:56.061+01:00

Kan naturviterne alene redde miljøkampen? Bjørn Vassnes har gjentatte ganger ytret sin frykt for at samfunns- og humanvitere ødelegger forskningens gode rykte, sist i Klassekampen 1. desember. Han tar sågar til ordet for en ny runde hjernevask. Slik skal vi bøte på den såkalte kunnskapskrisen vi befinner oss i. Hans fiende er samfunns- og humanviterne, som gjør at befolkningen ikke tror på

Petterhttp://www.blogger.com/profile/10797525779840923510noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-55443900678995714602011-10-21T11:10:00.004+02:002011-10-23T01:57:59.871+02:00

I denne teksten har gjestebidragsyter Eirik Sjåvik, filosof og skribent, skrevet om Terrence Malicks film av året, The Tree of Life. Han har tidligere bidratt i vår kommunismekalender med en tekst om Jean-Luc Nancy. «Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll ... mens alle morgenstjerner jublet.» Sitatet fra Jobs bok åpner Terrence Malicks The Tree of Life, og setter scenen for et av de seneste

politikk poetikk praksishttp://www.blogger.com/profile/15765970456463156500noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-34265641485975350692011-08-24T09:58:00.002+02:002011-08-24T10:01:44.800+02:00

Vi var på Tekstallianse i Oslo i helgen. I den anledning lagde vi seks ziner med utgangspunkt i utvalgte linjer fra T.S. Eliots langdikt The Waste Land (1922). Disse ble gitt bort gratis. Vi kopierte også opp sju trykksaker som samlet de seks zinene i et blad. Disse ble også gitt bort. Til de av dere som har en av de seks unike eksemplarene: gi dem gjerne videre. Bildene er dessverre ikke helt

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-4232190375067011112011-08-04T12:16:00.005+02:002011-08-05T10:02:30.510+02:00

Flere har tatt til orde for at vi ikke kan forstå Anders Behring Breiviks handlinger i politiske termer; i stedet må vi se dette som en gal manns verk. Man leter derfor i barndommen etter et punkt der han falt utenfor. En tysk avis har, etter hva jeg har fått høre, pekt på mangelen av en farsfigur som en mulig forklaringsmodell. TV2 intervjuet en amerikansk «profiler» som hevdet at politikken

Fredriknoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-60379314920402063732011-07-17T23:47:00.000+02:002011-07-17T23:47:03.495+02:00

Dagens Dagbladet (17/7-11) er for så vidt både en skam, søppel, avføring og prostitusjon, for å låne deres egne formuleringer fra saken med den lite originale overskriften «Velkommen til Tiggerstaden». Men det føles likevel ikke riktig å kåsere over slapp syntaks og malplasserte metaforer; det er noe mer alvorlig som står på spill. Det er ikke morsomt å lese en slik tekst, og det er heller ikke

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-10298586605263726472011-06-08T08:17:00.006+02:002011-11-26T22:56:20.028+01:00

I dag er stoisisme forbundet med «stoisk ro», med et individ som bevarer sinnsroen uansett hva som skjer i verden omkring henne. Men det er bare delvis sant at stoisismen består i denne radikale – og kanskje kan man si lidenskapsløse – avsondringen fra verden. Stoisismen er også uttrykk for en livsholdning som vender seg utover – mot verden, mot et større menneskelig fellesskap. I

Fredriknoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-20486637590074882542011-06-02T18:48:00.007+02:002011-10-31T14:25:52.384+01:00

God Natt, Oslo - en psykogeografisk tegneserie.For optimal lesbarhet med bedre oppløsning, velg nedlastningsfunksjonen.Open publication - Free publishing - More comic

Esben S. Titlandhttp://www.blogger.com/profile/09994702396880514238noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-81868244543862500722011-05-17T09:00:00.008+02:002011-05-17T09:00:05.391+02:00

Jeg og kjæresten var i ekstra godt humør. Jeg skal ha gått ned på kne i New York, og fått et umiddelbart ja fra den 17 år yngre milliardærarvingen. Jeg har åpenbart ikke gitt opp ekteskapet, og jeg har heller ikke latt meg skremme av tidligere erfaringer. På motevisningen koste jeg meg med døtrene mine, jeg var flydd inn som kveldens underholdning. Heller ikke denne gangen har jeg inngått

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-27023965811482666252011-05-14T10:00:00.005+02:002011-05-14T10:58:15.718+02:00

I dagens Bokmagasinet i Klassekampen trykkes Arne Borges lesning av Stéphane Hessels Indignez-vous!, med tittelen Gør oprør i den danske oversettelsen av forlaget Tiderne Skifter. Vi publiserer her en utivdet versjon av teksten. En fransk politisk pamflett med den besnærende tittelen «Indignez-vous!» har til nå solgt oppsiktsvekkende to millioner eksemplarer i hjemlandet og er oversatt til

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-86324737873148143542011-02-24T11:03:00.009+01:002011-02-24T18:43:29.078+01:00

Det er prisverdig at studentavisa Universitas har vist interesse for Planka – en aktivistgruppe for avgiftsfri kollektivtransport som vi nylig har skrevet om her. Måten det gjøres det på er dessverre mer problematisk, og faller inn i en journalistisk trend som også preger de mer etablerte mediene; en slags tongue-in-cheek ironisk avstandstagen til det man tilsynelatende nysgjerrig oppsøker.

Torgeir Holljen Thonhttps://profiles.google.com/112253981267096022240noreply@blogger.com13tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-38243101487188879942011-02-10T06:52:00.010+01:002011-02-10T09:18:09.809+01:00

Jeg går ut mellom røyk og gass til holdeplassen Harald Hårdrådes plass i Oslo sentrum øst. Plassen som før var en åpen plass, en kort stund allmenning, kan knapt kalles en plass i dag: det er en rundkjøring. Dette er Schweigaardsgate, en lite sjarmerende, støvete gjennomfartsåre fra øst og knutepunktet for mye av biltrafikken inn til Oslo by. Vi vet at Oslo er en av Europas mest forurensede byer

Esben S. Titlandhttp://www.blogger.com/profile/09994702396880514238noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-5776667451444367772011-02-02T07:55:00.003+01:002011-02-02T08:52:54.430+01:00

Vi publiserer her siste del av brevvekslingen med Jørn H. Sværen, gjort i anledning utgivelsen av Dronning av England. (Les første del her.) Diktsamlingen feires i kveld (2/2-11, kl 19) på deichmanske bibliotek, Grünerløkka. Grunnet skjenkeregler må man sende en uforpliktende påmelding til cathrine.stroem@gmail.com om man ønsker å være med. Opplesninger, rimelig drikke, salg av bøker. Kjære

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-25881142766156080262011-01-31T17:05:00.005+01:002011-02-02T08:52:11.486+01:00

Onsdag 2. februar er det slippfest for Jørn H. Sværens diktsamling Dronning av England på Deichmanske bibliotek, avdeling Grünerløkka, Oslo. I den anledning har vi invitert ham til en en elektronisk brevveksling, som vil gå i to deler. Siste del publiseres onsdag morgen. Om man ønsker å komme på lanseringen må man grunnet skjenkebevilgningen melde seg på til cathrine.stroem@gmail.com.

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-27373768454004352942011-01-22T10:00:00.005+01:002011-01-22T18:33:23.295+01:00

[Noord] 1-3 Lars Skinnebach, Kapitaland Sigurd Tenningen, Vevet Christina Kullmann, människor og verksamheter Vi trykker her en utvidet versjon av Arne Borges anmeldelse av den nordiske utgivelsesserien [Noord], som ble trykket i Klassekampen i dag, 22. januar. De utvidede passasjene gjør muligens helheten noe løsere, men er tenkt å kunne åpne opp for videre diskusjon. Før jul ble den nye

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-84939389544967383462011-01-06T08:34:00.009+01:002011-02-24T14:44:53.087+01:00

Slavoj Zizek samtaler med Alain Badiou. Idet det ser ut til å være slutt – publikum forlater konferansen og kommunismekalenderen er over –  fortsetter diskusjonen og en ny start innledes. For kommunismen er spørsmålet om hvordan man kan begynne på ny igjen, med en ny begynnelse, sentralt. I dagens luke utfører Remi Nilsen, som er redaktør for den norske utgaven av Le Monde Diplomatique, en

Fredriknoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-83726151261901843882011-01-05T13:02:00.012+01:002011-01-05T19:35:29.534+01:00

Jacques Rancière ser ut til å ha funnet seg til rette i rollen som læremester, mens en yngre mann, til forveksling lik Peter Hallward, forsøker å tilegne seg kunnskapen. I kommunismekalenderens nest siste luke utfører Kristoffer Jul-Larsen, som er stipendiat i nordisk litteratur ved NTNU, en lesning av både Rancières og Hallwards bidrag til The Idea of Communism. I morgen avslutter vi

Fredriknoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-24873457650259937942011-01-04T09:00:00.020+01:002011-01-05T16:48:14.947+01:00

 Kommunismeskalenderen fortsetter i det nye året (og stopper aldri, vi er den permanente revolusjonen). I dag presenterer Torgeir Holljen Thon, medredaktør og fast bidragsyter på PPP, bidraget til den italienske sosiologen Alessandro Russo (til venstre på bildet), «Did the Cultural Revolution End Communism? Eight Remarks on Philosophy and Politics Today». I morgen skriver Kristoffer Jul-Larsen

Torgeir Holljen Thonhttps://profiles.google.com/112253981267096022240noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-26953523036491846592010-12-31T13:38:00.001+01:002011-01-04T13:53:49.123+01:00

Vi fortsetter vår kommunismekalender på årets siste dag, med Pål Halvorsens lesning av Negris bidrag. De spør: Hvorfor avvise kommunismen som en historisk illusjon? Særlig nå når muligheten for å skille produktivkreftene fra kapitalismens konstante krav til vekst synes reell? Pål er student og ansvarlig for foredragsrekka Rød lønsj på Blindern. Vi fortsetter på nyåret med kalenderens tre siste

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-1989538100926456112010-12-30T09:00:00.007+01:002010-12-30T13:40:10.630+01:00

Medredaktør for PPP, Morten Langeland, skriver springende om bidraget til Alberto Toscano, lærer ved Goldsmiths i London og oversetter av Badiou. Foredraget heter «The Politics of Abstraction: Communism and Philosophy». * «Hvorfor tolker vi Brand som en fanatiker?» spurte Solstad og Wilhelmsen tidligere i kommunismekalenderen. Hos dagens tenker Alberto Toscano finnes det svar, men også flere

mortenlhttp://www.blogger.com/profile/05168945644499022865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-10873496068542518232010-12-24T09:00:00.001+01:002010-12-24T09:00:11.196+01:00

God julaften. Vi fortsetter vår kalender som har til hensikt å kommentere samtlige kapitler i The Idea of Communism, en antologi som samler fremleggene på konferansen med samme navn i London, mars 2009. Dagens bidragsyter heter Sjur Sævik, han er bosatt i Malmö. Hans utvalgte tenker er Badiou-disippelen Judith Balso. Grunnet enkelte forsinkelser planlegger vi å fortsette denne kalenderen med nye

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-908253715945850912010-12-23T09:00:00.003+01:002010-12-23T09:06:33.678+01:00

Costas Douzinas med ropert i et rettighetsbeskyttet foto. Lille julaftens kalenderluke skjuler nettopp dette intellekt, og dagens lesning er gjort av Mimir Kristjánsson, journalist i Klassekampen og tidligere leder i Rød Ungdom. I morgen - på julaften - skriver Sjur Sævik om Judith Balso. «Mennesket eier visse naturlige og umistelige rettigheter. Disse er frihet,  eiendomsrett, trygghet og rett

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-88578274206330636102010-12-22T08:45:00.036+01:002011-12-02T15:05:06.677+01:00

Michael Hardt ror i en båt i Central Park, og nyter dermed et av de fellesarealene som fremdeles er tilgjengelig, på tross av kapitalismens privatiseringsprosesser. I dagens luke presenterer Fredrik WiIhelmsen, som er medredaktør og fast bidragsyter på Politikk Poetikk Praksis, Michael Hardts bidrag «The Common in Commuism.» Vi trenger å utfordre forestillingen om at det politiske rommet er

Fredriknoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-64885538519800526332010-12-21T09:00:00.005+01:002010-12-21T09:00:03.177+01:00

Kommunismekalenderen går videre, i dag med et bidrag fra Eirik Sjåvik, som for tiden befinner seg i El Salvador. Teksten han skriver om er "Communism, the Word' av Jean-Luc Nancy, for anledningen i kledelig sommerhatt. I morgen skrives det trolig om Rancière. Eller Douzinas. Eller Balso. Eller Hardt. Eller Russo. Kommunisme, hevder Nancy, hører ikke til det politiske; kommunisme er ontologi,

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-15745069831757170742010-12-20T09:00:00.003+01:002010-12-20T09:00:00.326+01:00

I dagens luke tar Jo T. Brochmann for seg Peter Hallwards bidrag til ”The idea of communism”: ”Communsim of the Intellect, Communism of the Will”. Jo er ufast skribent for PPP, mens Hallward er en kanadisk politisk filosof, best kjent for analysene sine av Alain Badiou og Gilles Deleuzes arbeider. I morgen skriver Eirik Sjåvik om Jean-Luc Nancy og jakten på det revolusjonære subjekt. Politikk

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-12829578678531313302010-12-19T14:48:00.002+01:002010-12-19T14:49:21.626+01:00

Dagens bidragsyter ble funnet på en konferanse om Das Beckwerk i København forrige måned. Hans navn er Mikkel Frantzen. I morgen skriver Jo T. Brochmann om Peter Hallward. En på samme tid troskyldig udlægning af og en deleuziansk kommentar til Susan Buck-Morss’ oplæg ved kommunismekonferencen i London i 2009. Tekstliggørelsen af dette oplæg bærer titlen ”The Second Time as Farce…Historical

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-34272270283285582042010-12-16T09:18:00.003+01:002010-12-16T12:50:17.040+01:00

Terry Eagleton åpner en flaske Farris mens Jacques Rancière (mer om ham senere) leser om arbeiderkultur på 1800-tallet. Kommunismekalenderen fortsetter etter en kort pause. I dag presenterer Bendik Wold, tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet og Klassekampen, nå redaktør i Flamme forlag, Terry Eagletons «Communism: Lear or Gonzalo?». Eagleton kommer opprinnelig fra Irland, og er professor i

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-83909006324169111132010-12-14T14:33:00.001+01:002010-12-14T16:10:18.227+01:00

Mens vi venter på flere bidrag - de kommer - publiserer vi her et lite notat av sigurd buch kristensen, tidligere redaksjonsmedlem i mikroforlaget 28/6. Vi tar gjerne i mot flere mellomspill på politikkpoetikkpraksis@gmail.com. I morgen kommer (trolig) Costas Douzinas. ET NOTAT TIL KOMMUNISMEKALENDERHvordan jeg forestiller mig at man kan tænke kommunisme idag, forekom mig at være et

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-24730366449505016572010-12-13T11:06:00.017+01:002010-12-13T12:12:13.242+01:00

I kommunismekalenderens fjerde luke tar Mira Langeland, medredaktør & fast skribent på Politikk Poetikk Praksis, for seg Gianni Vattimos foredrag på Birkbeck University, "Weak communism?". Vattimo er italiensk professor i estetikk og filosofi. Hvem som tar over stafettpinnen herfra for å holde den kommunistiske hypotesen i live er enda uvisst. "The weakness I am referring to is a theorical

Mirahttp://www.blogger.com/profile/10544752909974890323noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-33549109826580565812010-12-11T09:00:00.104+01:002010-12-11T09:00:01.647+01:00

  Tredje dag for vår kommunismekalender, hvor forskjellige bidragsytere leser hvert sitt kapittel i The Idea of Communism, en antologi utgitt i kjølvannet av konferansen med samme navn på Birkbeck University, London, mars 2009. Dagens lesning gjøres av Arne Borge, medredaktør og fast bidragsyter på politikk poetikk praksis.[1] Foredraget er skrevet av Bruno Bosteels, professor i spansk litteratur

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-53042280346089113122010-12-10T08:59:00.049+01:002011-12-07T23:37:15.298+01:00

I dag fortsetter politikk poetikk praksis sin julekalender om kommunismens idé. Vi har invitert lek og lærd til å presentere hvert sitt kapittel fra The Idea of Communism, som samler fremleggene fra kommunismekonferansen på Birkbeck 13.-15. mars, 2009. I dagens bidrag skriver Fredrik WiIheImsen om Alain Badious «On the Idea of Communism». I morgen skriver Arne Borge om Bruno Bosteels. «Men jeg

Fredriknoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-5538388270743581772010-12-09T10:32:00.006+01:002011-12-02T00:53:58.547+01:00

Venner. Det er spennende tider. Lekkasjer truer rikenes sikkerhet; studenter mobiliserer til nye demonstrasjoner i London; Spania erklærer unntakstilstand og setter inn militæret for å forhindre turistøkonomiens kollaps; kulturkampen tilspisser seg, nytalen sniker seg inn i norske medier: litteratur er bøker, politikk er (kapitalistisk) teknokrati. Er noen overhodet i stand til å argumentere mot

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-71158483492794409152010-12-02T09:00:00.021+01:002010-12-03T09:54:18.566+01:00

To representanter for politikk poetikk praksis holder samtalen rundt Beckwerket, situasjonismen og det kommende fellesskapet i live, med henholdsvis feminin og maskulin benstilling på Nørrebro. Med dette avsluttes samtalene rundt Danmarksoppholdet for denne gang. Ordforklaring og litteraturliste finnes nederst. CHATROM. MIRA, ARNE, MORTEN MIRA: Hvor begynner vi? ARNE: Med brosjyra til This

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-14466866859751020962010-12-01T09:00:00.008+01:002010-12-01T09:00:10.669+01:00

After Hands arkiver i sjøsyk optikk, Århus. Samtalen fra mandag og tirsdag går videre. CHATROM. MORTEN, ARNE, MIRA MORTEN: ok. Hva med denne forhåndsbeskrivelsen av Sara Dahlstrup Mogensen sitt innlegg på F.I.: «Det lægges op til at tænke Funus Imaginarium som en begivenhed, der markerer overgangen fra Das Beckwerks og den navnløse leders soloutbrud af identiteten til en endnu ukendt

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-13296150606915581212010-11-30T09:00:00.027+01:002010-11-30T09:00:03.773+01:00

Bildet viser åpningen av This World We Must Leave, Århus Kunstbygning, 19. november, 2010. Vi fortsetter gårsdagens samtale inspirert av oppholdet i Danmark. CHATROM. MIRA, MORTEN, ARNE ARNE: This World We Must leave, TWWML - men hvilken verden var det, hva var det vi så i Århus? Brosjyren forteller og fortetter og forjetter: 
"With the exhibition This World We Must Leave we want to

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-23313820591174536192010-11-29T09:00:00.150+01:002010-11-29T09:03:13.600+01:00

18. november dro politikk poetikk praksis til København i anledning en konferanse om Das Beckwerk og dets identitetsproblematiserende prosjekt, kalt Who or what is really alive today. Vi var også innom Århus for å overvære åpningen av Mikkel Bolt og Jakob Jakobsens forestilling om revolusjon - This World We Must Leave - og rakk derefter en lille efterfest hos mikroforlaget After Hand. Bildet

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-35973361433522072722010-11-03T18:05:00.009+01:002010-12-05T17:23:50.469+01:00

Joar Tiberg skriver i ansvaret ansvaret ansvaret ansvaret (2010): "Det ligger en död humla på gräset, den har legat där i tre dagar. Alldeles stilla.» Og der forlater han også humla, verken minutuøst eller reflekterene; en beskrivelse og deretter aldeles stille til neste side. * «Smärtan – den försvann i morse. Plösligt. Jag låg på soffan og väntade på att de andre skulle vakna. Runt det som

mortenlhttp://www.blogger.com/profile/05168945644499022865noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-36078941246915130862010-10-26T11:00:00.002+02:002010-10-26T11:28:46.764+02:00

Faste lesere (hallo?) har kunnet registerere et løftebrudd fra min side; 21. september publiserte jeg noen notater fra KHiOs forelesningsrekke om kunstens (mulige) politiske virkninger holdt av Marius von der Fehr og i blant hans mor Drude vdF. Jeg hevdet at jeg ville legge ut notater fra de kommende forelesningene også – det har ikke skjedd. Ikke fordi forelesningene har vært uinteressante, men

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-24623977336978163972010-10-22T17:21:00.004+02:002010-10-25T21:28:52.704+02:00

Lågaste punkt For at viljen skal reisa seg att Lyt ein bli fjell Snudd på hovudet Slik at nutane blir pressa Djupt ned i avgrunnen (Skriften på monumentet «Makter og Menneske» i Odda) Avdukningen av intustrimonumentet «Makter og menneske» laget av Lars Korff Lofthus og Leander Djønne var et høydepunkt under Litteratursymposiet i Odda. Sola kikket over fjellkanten for siste gang i høst og de

mortenlhttp://www.blogger.com/profile/05168945644499022865noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-81467111140899889012010-10-06T22:55:00.016+02:002010-10-25T23:33:11.327+02:00

Knut Hoem hyller Bokvennen. Det vil jeg tro det er få som har problemer med. Imidlertid har han også et behov for samtidig å kritisere to andre norske litteraturtidsskrifter, Vinduet og Vagant. Det er ikke første gang Hoem uttaler seg på liknende vis om norske litteraturtidsskrifter. I 2008 mente Hoem at det ikke fantes noe litteraturtidsskrift for lesere: Vinduet var for journalister, Vagant

Torgeir Holljen Thonhttps://profiles.google.com/112253981267096022240noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-46698527527136632662010-10-01T20:38:00.008+02:002010-10-11T13:47:43.788+02:00

I filmen er det tre karakterer. En eldre kvinne, en middelaldrende kvinne og en ung kvinne. I en fragmentert samtale hører du karakterene både beskrive seg selv og hverandre. Filmen bygger på et dokumentarisk materiale, men som er bearbeidet og gjort om til fiksjon. Filmen er en studie i bevegelse og kropp, fakter og språk.Jeg har vært på besøk for å filme. Jeg har med druer. Astri sier du får

stinehttp://www.blogger.com/profile/05303280482391639177noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-82657693954877795482010-10-01T13:57:00.008+02:002010-10-01T19:31:29.148+02:00

Planen min var riktignok først å gå i fengsel og deretter skrive en bok om det, men tanken på å gå i fengsel fylte meg med en så sitrende glede at jeg ikke klarte å vente. Så jeg gikk altså i fengsel, jeg ble satt i fengsel i fem måneder for å nekte å betale tilbake studielånet. Etter flere år på universitetet, hvor hver bok jeg leste gjorde meg mindre interessert i å delta i lønnsarbeidet som

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-72340662909917031392010-09-28T20:43:00.013+02:002010-09-28T22:48:02.855+02:00

Våre ledere, som er ment å representere oss, de andre, håper, taler og tror at dette skal gå bra. Røe Isaksen har selv understreket at han lenge har vært opptatt av miljø. De vil bli ved det utprøvde, mens andre etterlyser (og jobber for) andre, nye, ambisiøse planer og ideer for hvordan å svare på klimakrisen. På spansk finnes verbet "esperar", det betyr "vente, forvente, håpe, formode, tro,

Petterhttp://www.blogger.com/profile/10797525779840923510noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-82110195327653899642010-09-26T19:36:00.000+02:002010-09-26T19:36:08.983+02:00

Jeg vil forsøke å trenge inn til det innerste i noe. Jeg vil forsøke å komme frem til der hvor den dypeste meningen ligger. Det er selvfølgelig mulig at den dypeste meningen bare finnes i min egen tenkning, men det er jo først når man forsøker å trenge inn til det innerste i noe, og forsøker å komme frem til der hvor den dypeste meningen ligger, at man i så fall oppdager at den dypeste meningen –

Torgeir Holljen Thonhttps://profiles.google.com/112253981267096022240noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-52919612990300269852010-09-21T21:57:00.013+02:002010-09-21T23:55:22.220+02:00

Kunsthøgskolen i Oslo tilbyr denne høsten en kort forelesningsrekke om performativitet og kunstens muligheter som (politisk) aktør. Den holdes av Marius von der Fehr med hjelp fra hans mor, litteraturprofessor Drude von der Fehr. Slik jeg har forstått det gir emnet studiepoeng for dem som går på KHiO, men vi utenfor oppfordres også diskret til å delta, til å banke på dørene, til noen med

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-12282392317129128242010-09-17T15:38:00.012+02:002012-01-24T21:36:11.410+01:00

I sommer har jeg lest Slavoj Žižeks seneste bok, Living in the End Times, og Mark Fishers Capitalist Realism: Is there no alternative? Begge bøkene tar for seg det ideologiske klimaet som etablerte seg etter Berlinmurens fall, der det er lettere å se for seg at jorden går under, enn at kapitalismen går under – for å bruke Frederic Jamesons etter hvert berømte formulering. Allerede tittelen på

Fredriknoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6444617699988293766.post-88566707936092883582010-09-17T13:40:00.002+02:002010-09-17T13:53:56.296+02:00

Han satt på sitt studerkammer, noe skamfull over sin utbasunering mot kunsten og kunstens rolle kvelden i forveien, en tirade som hadde kommet fra – ja hvor? Hvorfor denne kritikken av kunstens selvforherligelse? Var det igjen skuffelsen over avantgarden; umuligheten av å bli rystet, slik professor Andersen måtte vedkjenne at Litteraturen ikke evnet å ryste ham? «I 2005 år hadde det riktignok

arnehttp://www.blogger.com/profile/16780125846966980749noreply@blogger.com2