Kommentar til Universitas

Det er prisverdig at studentavisa Universitas har vist interesse for Planka – en aktivistgruppe for avgiftsfri kollektivtransport som vi nylig har skrevet om her. Måten det gjøres det på er dessverre mer problematisk, og faller inn i en journalistisk trend som også preger de mer etablerte mediene; en slags tongue-in-cheek ironisk avstandstagen til det man tilsynelatende nysgjerrig oppsøker. Planka Oslo blir introdusert:

«Vi er på møte i Planka Oslo. Det er under sterk tvil at vi har fått innpass på miljø-aksjonsgruppens første samling, i den grad at vi måtte tilbringe den første halvtimen på gangen. Først etter å ha gått oss vill i Hausmanias skrekkabinett av fargesprakende korridorer, for så å bli servert borsjtsj av en mystisk russerinne, får vi lov til å tre inn i det aller hemmeligste.»

A man who...

Jeg går ut mellom røyk og gass til holdeplassen Harald Hårdrådes plass i Oslo sentrum øst. Plassen som før var en åpen plass, en kort stund allmenning, kan knapt kalles en plass i dag: det er en rundkjøring. Dette er Schweigaardsgate, en lite sjarmerende, støvete gjennomfartsåre fra øst og knutepunktet for mye av biltrafikken inn til Oslo by. Vi vet at Oslo er en av Europas mest forurensede byer om vinteren. Fra Radiumhospitalet sies det at mellom 5-25 % av lungekrefttilfellene i Oslo henger sammen med luftforurensingen. Dette skal det dog legges lokk på, når Dronning Eufemies avenue er på plass, en eufemisme av en 43 meter bred bilvei. 100’000 biler farer gjennom Operatunnelen daglig. Utregninger fra transportøkonomisk institutt sier at dersom vi skal bygge et veinett som ikke genererer køer de neste 15 årene, må Bjørvikatunnelen utvides til 12 felt.

Brevveksling mellom Arne Borge og Jørn H. Sværen, 10.–30. januar 2011 – andre del

Vi publiserer her siste del av brevvekslingen med Jørn H. Sværen, gjort i anledning utgivelsen av Dronning av England. (Les første del her.) Diktsamlingen feires i kveld (2/2-11, kl 19) på deichmanske bibliotek, Grünerløkka. Grunnet skjenkeregler må man sende en uforpliktende påmelding til cathrine.stroem@gmail.com om man ønsker å være med. Opplesninger, rimelig drikke, salg av bøker.

Kjære Jørn,

Takk igjen for meningsfulle kommentarer. «En død metafor er et billedlig uttrykk som ikke lenger blir oppfattet som et billedlig uttrykk. Tiden går.» Du inviterer virkelig til seinlesning; jeg oppfattet først ikke «tiden går» som en død metafor. Jeg leste det ganske enkelt dit hen at med tiden blir metaforene døde, men jeg leste ikke samtidig at du slo dette fast gjennom å bruke en død metafor. Min erfaring, som trolig også er grunnen til at jeg lenge har hatt (og stadig har) vansker med å lese poesi, er nettopp at jeg ikke er i stand til å se ordene som står der. Det er som om det umiddelbart igangsettes en abstraheringsprosess, som jeg tror er mindre billedskapende enn den er informasjonsetterspørrende: hva skal dette bety? Når det står «tiden går», leser jeg kanskje «tiden passerer», «lenge etterpå», «klokka går» eller liknende. Jeg ekstraherer ut det jeg tror er meningen og oversetter den ukritisk til en frase med beslektet semantikk. Møtet med din bok konfronterer meg særlig med dette, og det er jeg takknemlig for.