Vi er i et museum. Det hvite tårnet strekker seg, mot det hvite.
Men:
Vi. Har. Vært. Her... Før.
Et museum.
En park.
En hvit vegg, hvitt rom.
Vi.
Velkommen, sier vi til hverandre. Velkommen, velkommen.
Takk skal du ha, velkommen.
Alt ser bra ut: store vinduer, masse lys. Masse.
Vi har alle blitt invitert til å være anakronismer.
Stående invitasjon, la oss finne et sted å legge den.
Vi strekker oss alle i lengden, bredden.
Mange av oss befinner seg i samme rom.
Vi har de samme øynene.
Vi.
Hverandre.
Innbyrdes.
Hvorvidt dette er vanskelig er relativt.
Vi har et ganske godt grep om paradoksene.
Vi har alltid åpne rom foran oss bak.
Bak oss er bare gårsdagen, tømt for alt innhold.
Et museum.
Et hull i en vegg.
En glipe i en vegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar