I går lanserte Audiatur sin antologi over ny, fransk poesi. Franske forståelser av poesi inntar landet.
Den nye franske poesien
I antologien presenteres arbeider av 19 ulike franske poeter, oversatt av Gunnar Berge, Simen Hagerup, Cathrine Strøm, Jørn H. Sværen, Sigurd Tenningen og Thomas Lundbo. Flere av poetene har deltatt på Audiatur de siste årene, og utgivelsen er en redigert og utvidet versjon av det fyldige franske utvalget i festivalantologien fra 2009.
Antologiens redaktør og medlem av festivalredaksjonen, Thomas Lundbo, kan fortelle at redaksjonens interesse for ny, fransk poesi går langt tilbake:
- Den franske samtidspoesien er en viktig inspirasjonskilde for poeter i både Norge og Sverige. Det svenske tidsskriftet OEI er blant dem som lenge har vært opptatt av fransk poesi. Frankrike har en annen tilnærming til poesi enn vi har i Norge – de er flinkere til å knytte poesien til andre praksiser.
Når antologiens tittel refererer til den «nye» franske poesien, er det ikke bare dens nåtidighet det siktes til, men særlig dens markering av en ny poesiforståelse. Den «gamle» forståelsen det brytes med er den såkalte «lyrismen», enkelt fremstilt som en vektlegging av det lyriske subjektet og poesiens opphøyde status.
Under lanseringen understreket imidlertid Lundbo at et slikt skille er en noe konvensjonell framstilling, og at det også innenfor la nouvelle poésie francaise finnes flere ulike oppfatninger om hva poesi er og skal være. Antologien forsøker å vise denne bredden. Hvis noe forener poetene som er representert er det konstateringen av en krise i poesien, og ulike forsøk på å svare på denne.
Poesi er poetikk
Lundbo forteller at det ikke er noen sammenheng mellom den nye antologien og årets festivaltema:
- Jeg tror ikke de har et spesielt forhold til The Waste Land i Frankrike. Men diktet er uansett bare ment å være en løs ramme rundt festivalen, sier Lundbo, og understreker at det likevel er visse likhetstrekk mellom festivalens inspirasjonsverk og den nye franske poesien.
- Da tenker jeg ikke på det monumentale The Waste Land som verk, men er mer opptatt av prosessen og redigeringen som førte fram til verket.
Miljøene Audiatur har kontakt med er hovedsakelig konsentrert rundt små forlag i Frankrike, deriblant P.O.L og Al Dante. De to franske gjestene på årets festival, Christophe Hanna og Franck Leibovici, er tilknyttet det lille forlaget Questions théoriques, som Lundbo i sin presentasjon trakk fram som et eksempel på en postpoetisk retning i den nye franske poesien, der teoretiske tilnærminger til hva poesi er og kan være kommer før produksjonen av det poetiske arbeidet. Poesi er poetikk.
Poesien som konfrontasjon
En slik teoretisk tilnærming til poesi og poetiske teknikker er også sentral i Forlaget Attåts antologi Klippe, lime, kopiere – teori (2011), redigert av filosof og festivaldeltaker Gunnar Berge. Berge har lenge tatt til orde for en forsoning mellom poesi og teori, litteratur og filosofi, og i sin bok Midt i, om fransk filosofi i dag, utgitt av Audiatur i 2009, forsøker Berge å se litteratur, kunst, filosofi og vitenskap som felles anliggender.
Å ikke isolere poesien eller forstå den som et autonomt felt er en tematikk Berge nærmet seg også i sitt foredrag i Tårnsalen. Berge hadde Eliots bruk av referanser i The Waste Land som omdreiningspunkt, og argumenterte for at den representerer et brudd med vitenskapelige teksters tradisjonelle monopol på referansebruk. The Waste Land minsker i så måte avstanden mellom poesi og andre tekster, og antar det Berge kalte en «extra-poetical» form.
Eliots referansebruk fremhever forfatteren som en lesende på lik linje med leseren, og synliggjør mytologiene vi bærer med oss som lesere. I den forstand er ikke The Waste Land et tradisjonsbrudd, men en sammenblanding av ulike tidsepoker, det klassiske med det moderne. Vår tids materiale.
Montasjen er en poetisk teknikk Berge trakk fram som en resymbolisering, og en konfrontasjon med utenompoetiske størrelser. Slik er ikke poesien en lyrisk bekreftelse eller tolkning av virkeligheten, men et konfronterende og redistribuerende materiale. Berge kritiserte det forståeliges lingvistiske monopol, og tok til orde for en poesi som utfordrer verden slik vi kjenner den. Istedetfor å bekrefte det vi allerede vet bør poesien tvinge oss til å tenke.
Videre lesning:
Audiatur – antologi over ny fransk poesi 1.1, redigert av Thomas Lundbo
Klippe, lime, kopiere – teori, redigert av Gunnar Berge
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar