Kommunismekalender: mellomspill

Mens vi venter på flere bidrag - de kommer - publiserer vi her et lite notat av sigurd buch kristensen, tidligere redaksjonsmedlem i mikroforlaget 28/6. Vi tar gjerne i mot flere mellomspill på politikkpoetikkpraksis@gmail.com. I morgen kommer (trolig) Costas Douzinas.

ET NOTAT TIL KOMMUNISMEKALENDER
Hvordan jeg forestiller mig at man kan tænke kommunisme idag, forekom mig at være et uh-et-vedkommende, smånaivt spørgsmål. Kommunisme? Nej, ellers tak! Der var markører overalt. Forførende med disse lyde. Jean Luc-Nancy skriver om det. At der ikke længere er nogen sten på stranden, der optager en anden stens plads. Med hans egne ord, tænker jeg. Jeg tænker på stjerner og himle, på lysende tegn i mørket. "Vi kan ikke tænke på stjerner uden at tænke på koordinater, der reproducerer maskiner som producerer kort, ruter. Og ruterne, der aftegnes, forbliver ikke ved kortet eller i koordinaternes sfære, tilhører ikke begreberne men begrebernes virtuelle tilblivelser. Ruterne har ændret sig, koordinaterne udskiftes, mens vi ikke længere taler om stjerner, taler vi om nat, om natten og nattens fravær." Jeg kan ikke længere citere, producere koordinater i min egen bevidsthed. Jeg opfinder ingen Gud. Skriften er ikke min, sin egen. Kunne tilbringe det meste af en eftermiddag, mens vi drak vand af vores glas med vand, skænkede jeg horisonten en tanke. Kunstig intelligens!

*

Kommunismekalender: Gianni Vattimos svake, svake kommunisme

I kommunismekalenderens fjerde luke tar Mira Langeland, medredaktør & fast skribent på Politikk Poetikk Praksis, for seg Gianni Vattimos foredrag på Birkbeck University, "Weak communism?". Vattimo er italiensk professor i estetikk og filosofi. Hvem som tar over stafettpinnen herfra for å holde den kommunistiske hypotesen i live er enda uvisst.

Kommunismekalender: Bruno Bosteels om leftisme og Bolivia

 

Tredje dag for vår kommunismekalender, hvor forskjellige bidragsytere leser hvert sitt kapittel i The Idea of Communism, en antologi utgitt i kjølvannet av konferansen med samme navn på Birkbeck University, London, mars 2009. Dagens lesning gjøres av Arne Borge, medredaktør og fast bidragsyter på politikk poetikk praksis.[1] Foredraget er skrevet av Bruno Bosteels, professor i spansk litteratur ved Cornell University, og heter «The Leftist Hypothesis: Communism in the Age of Terror».  I morgen skriver ... ja, hvem skriver egentlig i morgen? Hvem skal holde hypotesen i live?

Kommunismekalender: Alain Badiou om kommunismens idé

I dag fortsetter politikk poetikk praksis sin julekalender om kommunismens idé. Vi har invitert lek og lærd til å presentere hvert sitt kapittel fra The Idea of Communism, som samler fremleggene fra kommunismekonferansen på Birkbeck 13.-15. mars, 2009. I dagens bidrag ser vi nærmere på Alain Badious tekst i antologien, «On the Idea of Communism». I morgen skriver Arne Borge om Bruno Bosteels.

Kommunismekalender: Center for Vild Analyse

Venner. Det er spennende tider. Lekkasjer truer rikenes sikkerhet; studenter mobiliserer til nye demonstrasjoner i London; Spania erklærer unntakstilstand og setter inn militæret for å forhindre
turistøkonomiens kollaps; kulturkampen tilspisser seg, nytalen sniker seg inn i norske medier: litteratur er bøker, politikk er (kapitalistisk) teknokrati. Er noen overhodet i stand til å argumentere mot privatisering av jernbanen?

I en tid hvor det manisk ropes at "alt er mulig!", bør man se etter det umulige. Vestens ytringsfrihet er ukrenkelig når Muhammed-karrikaturer publiseres, men når intimiderende informasjon om våre folkevalgte og deres venner lekker ut, viser det seg, at friheten heller er et våpen mot det fremmede enn et egentlig prinsipp, som når (muslimske) innvandrere vises bilder av toppløse damer og menn som kysser i Nederland: Dette er våre verdier, dette er vår frihet - suck on it! Assange: "The west has fiscalised its basic power relationships through a web of contracts, loans, shareholdings, bank holdings and so on. In such an environment it is easy for speech to be 'free' because a change in political will rarely leads to any change in these basic instruments. Western speech, as something that rarely has any effect on power, is, like badgers and birds, free."

Danmarksamtalene {d}

To representanter for politikk poetikk praksis holder samtalen rundt Beckwerket, situasjonismen og det kommende fellesskapet i live, med henholdsvis feminin og maskulin benstilling på Nørrebro. Med dette avsluttes samtalene rundt Danmarksoppholdet for denne gang. Ordforklaring og litteraturliste finnes nederst.

Danmarksamtalene {c}

After Hands arkiver i sjøsyk optikk, Århus. Samtalen fra mandag og tirsdag går videre.

Danmarksamtalene {b}

Bildet viser åpningen av This World We Must Leave, Århus Kunstbygning, 19. november, 2010. Vi fortsetter gårsdagens samtale inspirert av oppholdet i Danmark.

Danmarksamtalene {a}

18. november dro politikk poetikk praksis til København i anledning en konferanse om Das Beckwerk og dets identitetsproblematiserende prosjekt, kalt Who or what is really alive today. Vi var også innom Århus for å overvære åpningen av Mikkel Bolt og Jakob Jakobsens forestilling om revolusjon - This World We Must Leave - og rakk derefter en lille efterfest hos mikroforlaget After Hand. Bildet over er hentet fra utstillingen og viser en røyklagt Pariserkommune fra 1871 - et av flere eksempler på revolusjonære hendelser utstilt i Århus. Forklaringer på forkortelser og personer finnes nederst på siden. En ufullstendig litteraturliste legges ut på torsdag, etter fjerde og foreløpig siste del av samtalen. Vi har etterlatt åpne sår i teksten, grammatikalsk og semantisk, for å invitere til dialog.

R ä d d ä r i n t e

Joar Tiberg skriver i ansvaret ansvaret ansvaret ansvaret (2010): "Det ligger en död humla på gräset, den har legat där i tre dagar. Alldeles stilla.» Og der forlater han også humla, verken minutuøst eller reflekterene; en beskrivelse og deretter aldeles stille til neste side.

Forelesningsnotater: Performance og performativitet – på vei mot en radikal verksforståelse #5

Faste lesere (hallo?) har kunnet registerere et løftebrudd fra min side; 21. september publiserte jeg noen notater fra KHiOs forelesningsrekke om kunstens (mulige) politiske virkninger holdt av Marius von der Fehr og i blant hans mor Drude vdF. Jeg hevdet at jeg ville legge ut notater fra de kommende forelesningene også – det har ikke skjedd. Ikke fordi forelesningene har vært uinteressante, men fordi notatene mine har vært det. Her vil jeg i hvert fall publisere noen spredte notater basert på den femte og nestsiste forelesningen i rekka. Jeg baserer dette på min skjøre hukommelse, politiske fantasi, egne notater, samt et utrevet A4-ark fra Morten, som også deltok. Selv om jeg heller ikke denne gang ønsker å holde vdFehr ansvarlig for disse notatene, presiserer jeg mine mer personlige bemerkninger med kursiv. Det oppfordres til innsigelser og utdypninger - oppstand.

Ein lyt bli

Lågaste punkt
For at viljen skal reisa seg att
Lyt ein bli fjell
Snudd på hovudet
Slik at nutane blir pressa
Djupt ned i avgrunnen

(Skriften på monumentet «Makter og Menneske» i Odda)


Avdukningen av intustrimonumentet «Makter og menneske» laget av Lars Korff Lofthus og Leander Djønne var et høydepunkt under Litteratursymposiet i Odda. Sola kikket over fjellkanten for siste gang i høst og de snaut hundre oppmøtte trippet forventingsfullt rundt på tomta utenfor nedlagte Odda Smelteverk. Monumentet ble åpnet med tale fra ordføreren, litt løspreik fra kunstnerne, musikalske innslag med tuba & trekkspill samt en russiskklingende arbeidervise akkpagnert av elektrisk gitar. Serveringen bestod av brød med sylta rødbeter og sild, bar vodka og cava. Eklektisk og smakfullt!

Kritikk, lag for lag

Knut Hoem hyller Bokvennen. Det vil jeg tro det er få som har problemer med. Imidlertid har han også et behov for samtidig å kritisere to andre norske litteraturtidsskrifter, Vinduet og Vagant. Det er ikke første gang Hoem uttaler seg på liknende vis om norske litteraturtidsskrifter. I 2008 mente Hoem at det ikke fantes noe litteraturtidsskrift for lesere: Vinduet var for journalister, Vagant for akademikere mens (det ikke lenger eksisterende) Kraftsentrum var for forfattere*; «Det eneste vi mangler nå er et litteraturtidsskrift for leserne». Kraftsentrum fikk ros, mens Vinduet og Vagant var uleselige. Det kan virke som Hoem nå har fått det han ønsket. Likevel er det tydeligvis fortsatt nødvendig å kritisere Vinduet og Vagant.

Uten tittel, del én (hud og hår), film 2010

I filmen er det tre karakterer. En eldre kvinne, en middelaldrende kvinne og en ung kvinne. I en fragmentert samtale hører du karakterene både beskrive seg selv og hverandre. Filmen bygger på et dokumentarisk materiale, men som er bearbeidet og gjort om til fiksjon. Filmen er en studie i bevegelse og kropp, fakter og språk.

Opptegnelser fra et komfortabelt norsk fengsel, ukjent avsender

Planen min var riktignok først å gå i fengsel og deretter skrive en bok om det, men tanken på å gå i fengsel fylte meg med en så sitrende glede at jeg ikke klarte å vente. Så jeg gikk altså i fengsel, jeg ble satt i fengsel i fem måneder for å nekte å betale tilbake studielånet. Etter flere år på universitetet, hvor hver bok jeg leste gjorde meg mindre interessert i å delta i lønnsarbeidet som utdanningen skulle lede til, hadde jeg 323 053 kroner i gjeld til Statens Lånekasse for høyere utdanning. Så skulle rentene altså begynne å løpe. Jeg hadde gitt opp ideen om å undervise – men måtte Norges blomster blomstre seg sterke! – og så derfor ingen annen framtid enn enkelte strøjobber kombinert med en frilans skribenttilværelse. Disse strøjobbene ville være å jobbe i bokhandel, sitte som museumsvakt, feie gatene eller liknende. Men jeg så ikke behovet. Mange litteraturvitere (som altså er min tittel; jeg har en mastergrad i litteraturvitenskap) ble tekstforfattere – de forfattet finurlige enkeltsetninger for å reklamere for selskaper og offentlige tjenester, men dette var ikke noe for meg, jeg ville i det minste lyve så jeg trodde det selv.