Festtaler: Æ Æ Allegorisk?

Neste taler i anledning Morten Langeland diktdebut er med-ppp'er Arne Borge.

Kjære Morten,

En god allegori er etter min (og mange andres) mening et bilde som ikke bare har en overført betydning, men som også er et sterkt bilde i seg selv. Ofte blir allegorien forstått som en utvidet metafor, som for eksempel keiseren uten klær, en allegori over folks manglende evne til å tenke selv. Men vi glemmer kanskje både keiseren og folket, til fordel for et abstrakt poeng? Æ Æ Å – jeg foretrekker tittelen i versaler – kan leses allegorisk:


Arme makrell
      i breddeløst
            tilintetgjørelsesosean


Å kjenne seg igjen i den arme makrellens eksistensielle håpløshet, svømmende rundt i en breddeløs tilværelse uten frelse, ventende på den uunngåelige tilintetgjørelsen, eller materiens kolossale kvern, som Svein Jarvoll nylig skrev, er bare halve moroa. Den andre halvparten ligger i bildet av makrellen selv, slik jeg kjenner makrellen jeg kan få på kroken, der den drar i alle mulige retninger for å unngå å bli spist med poteter og agurksalat. Tankene reiser i allegorien, men blir samtidig stående i et spenn mellom det konkrete bildet og den overførte betydningen. Rundingen over Å-en på bokomslaget ditt, som også danner øyet til den ene fisken, forsterker dette bildet: en fisk. Jeg tenker ganske enkelt på en fisk, og det fyller meg med – ja, hva? mening? innhold? liv? undring? begeistring? – en følelse av at verden utvider seg. Det er ikke ofte jeg får den følelsen, men det skjedde da jeg så Terrence Mallicks Tree of Life i fjor, og det skjer iblant når jeg ser naturdokumentarer. Det kan også skje når jeg leser.

Festtaler: Noen tankebobler om den første boka di

I anledning lanseringen av Morten Langelands Æ æ å (Kolon forlag) på Torpdeo bokhandel i kveld, holder PPP noen festlige taler, fra lesende venner. Først ut er litteraturviter og lærer Svein Henrik Nyhus.

Til Morten,

Jeg er en innlandsgutt. Jeg kjenner ikke havet. Kjenner ikke til hva som finnes i lagene under den blanke skorpa, fra bånntang til brottsjø, det skiftende blå og grønne, hverken fra bøker, bilder eller selvsyn.

Herfra, bak vinduet, glaner jeg på et utsnitt av Mjøsa; dvaske grå bølger mellom to møner. Den virker alltid litt lat. Den har, etter hva jeg har hørt, en sparsommelig marin fauna. Det passer meg bra. Jeg bader utelukkende der hvor jeg kan se den andre bredden. Ute i vannet gjør det minste tilløp til noe overraskende, et streif av slimgress ved låret, en skyggeforandring i overflaten, bevegelsene mine hurtige og landbestemte. En overdreven forestilling om hva som finnes der nede fører fort til panikk.

En virkningsorientert kunst. Samtale med Lars Skinnebach, 14. April 2012. Audiatur Waste Land, Bergen Kjøtt.

Den danske poeten Lars Skinnebach utga i fjor diktsamlingen Øvelser og rituelle tekster på forlaget After Hand. Utgivelsen peker ut en ny retning i forfatterskapet. Med utgangspunkt i klimakrisen søker Skinnebach en virkningsorientert diktning (ikke helt ulikt Christophe Hannas opportunistiske poetikk, som ble diskutert her tidligere). I noen av bøkene fulgte en kontrakt, hvor leseren måtte inngå en avtale om å ikke bruke penger på annet enn mat i de neste fem dagene. Hvilket ansvar har hver enkel av oss overfor klimakrisen? 

PPP: I fjor deltok du på arrangementet Folkebiblioteket i Oslo, og snakket om hvorfor denne vendingen mot poesiens politiske virkning ble nødvendig. Du sa den gang at vi i møte med klimakrisen snakker om et handlingsfelt på 5 til 10 år. Mener du fortsatt at dette er en sannsynlig tidsramme?

LS: At 10 år skulle være nok til å radikalt endre adferd, var nok sterkt overdrevet. Det er et tidsrom, eller en handlingsfrist jeg gjettet meg til gjennom å lese en hel del artikler de siste årene. Men rett etter at jeg presenterte den fristen kom det en rapport, eller en revisjon til FN, samtidig som det Internasjonale Energiagentur uttalte at vi ikke har en sjanse for å begrense tempraturstigningen med 2 grader innen 2017. Så mine anslag var i virkeligheten for høye. Det vil si at vi kun har høyest 5 år.

Poetiske valgkampstrategier – Samtale med Christophe Hanna

Med sin siste bok Ved navn Berthier. Statistiske portretter (Les Berthier. Portraits statistiques) vil forfatteren Christophe Hanna påvirke den franske presidentvalgkampen. Under navnet La Rédaction har han intervjuet mennesker som på ulike måter var involvert i et gisseldrama i president Nicolas Sarkozys hjemby Neuilly-sur-Seine i 1993. Resultatet er en bok som stiller spørsmål ved politikerens rolle, verdien av meningsmålinger og poesiens virkemåte.

Foranledningen

I mai 1993 tok arbeidsledige Érick Schmitt seg inn i en barneskole i Neuilly-sur-Seine, en av de rikeste byene i Frankrike, og krevde 5 millioner franc for å la barna gå. Han var kledd i finnlandshette, utstyrt med dynamitt og kalte seg Human Bomb. Etter noen timer kom Nicolas Sarkozy, daværende borgermester i byen og nyutvalgt finansminister, til stedet for å forhandle med gisseltakeren. Sarkozy skal ha vært svært opptatt av å bli filmet av kameraene. Etter en stund ble Schmitt lei av at ministeren tok fra ham all oppmerksomheten og nektet å forhandle mer med ham. Berømte videobilder viser Sarkozy som kommer ut av skolebygningen med et barn på armen.

Ytterligere forhandlinger førte ikke fram, og etter to dager ble det puttet beroligende midler i kaffen til gisseltakeren, som så sovnet. Politiets spesialenhet RAID stormet inn i bygningen og skjøt ham i hodet. Det har vært spekulert i om han på det tidspunktet allerede var død av for sterke medikamenter. Det man vet sikkert er at han ikke var våken da han ble skutt.

Ti dager før gisseltakingen hadde Human Bomb sendt et brev til et ukjent antall parisere, med en advarsel om hva som ventet. Ingen av mottakerne plukket opp signalet. Felles for dem var at de alle hadde etternavnet Berthier. Hvorfor gisseltakeren valgte akkurat disse er det ingen som vet. Nesten tjue år senere har Christophe Hanna gjennomført en spørreundersøkelse blant alle ved navn Berthier i Paris, 135 i tallet, med spørsmål om hva de husker fra hendelsene. I Ved navn Berthier. Statistiske portretter kombinerer han svarene deres med informasjon fra andre som på ulikt vis var knyttet til hendelsene, alt fra Schmitts barndomsvenner til barnegisselet Marion. Sistnevnte har vært deltaker i realityprogrammet Secret Story, som handler om å avsløre de andre deltakernes hemmelighet (hennes var altså å ha vært gissel i 1993).

Olga Ravn leser Reklamepigebarnet. Bergen 14. april 2012

Lars Mikael Rattama, Tårnsalen fredag 13. april

Lars Mikael Rattama leser foredrag: T.S. Eliots Junk Land. Conservatism, socialism and equality in literature and text art.

Bergen Kretsfengsel, 14/4 kl. 12-13

horror horror horror horror dere er for lavmælte syns jeg dere er ikke høylytte nok åååå  heihei no more than breath the horror the horror oh uten ord bare skyggen av trærne fins tanker ved picassos mandolin 1916 my family was the living with pool cats oh it’s you mas ditt bryst ditt bortretourherde bystvorter alt som var utover gikk innover semikolon subway walls why would look at a picture defeat bus had passed I wasn’t my family I waited for the night langsomt det ble stille bare skygger dyrespor vi kom oss videre D. H. Lawrence tyrkeren problemer med uren hud effektiv pomader og pudder kropper glinsende uten nerver tynne hypnose ikke se deg tilbake full av fiksjon dine brystvorter, små lyse hår sorg som ansikt med en finger fikk din inni ræ banka det av safter og tomler rundt og rundt nyfødt for annen gang stumme tjenere i metall for mitt indre erotiske øye speilglatt is på bakken i meg du uopphørlig revolusjon kaster du en stein på bakken vil tusen døde reise seg som når barn leker med saks i offentlige bibliotek som om det var høst oktober kanskje tröpfhlindler niederholte testvein har brennevin på torget solgt sin sjel their at some image verken blader eller mennesker bare hav people looking in or not I too I wonder if my stepmother was screwing around ahs do zags to allegiri alles kalender rød rød røddbyn marmorgro alle har hørt om utrolig blomstret papir Shrugged smiling reptil ru oppthe montain mouth teeeth of that cannot speak da det ble oppstyr da far døde fallisk vemod slik nøler den mørke hånd som fører instrumentet Empire State Buillding cried out twice skjälvningar är nära lenge i kassa på prix spydda væsker exhausted wealth hørt om ødipus no more than breath the horror the horror sugerør på rør i den sorte a poet good friends of mine I lean over do you wanna come family people tararrr arrarrr arrarr terrorrrr you heard your heart responded you on the shore erase all that no erase that the controlling hand I sat upon the shore no a shore fishing playing can I at least should I at least no erase all that London Bridge det vet vi det vet vi washington det kan vi vite hvad fallisk vemod oppføre seg uvirkelig mørke i delfi man begir seg ikke hva som helst for å slippe og så hjem fattige jeg bor slik når som helst forvitr mor skilte bena hun var våt hun er svær alt er brent il faut que je prenne le diable non non bitte bitte asteorider uten belysning tomt sjakkbrett heir da meine sprachen deine sprachen whatching my rags finner vokste ut the horror the horror a woman can be such a mess før eller siden og han var ingen sønn råd til å se på ham åpner seg og plantene the poem flapping uten sphinxen knuffa karbonater the horrrr orrrr groowe with my materials åpnet munnen på vidt gap hva vil du gjøre virker betenkt asshole college kids han lossade frän gränen the mountain mouth the teeth rotten that cannot speak kravlans reptil krøyp opp rød rød røddøgn marmorgru alle har hørt om shrugged smiling utrolig blomstret papir that’s fine about how fun is that every time somebody told me that you bye the city and I’ll stop me at least remember they’ll start piston silence around me I couldn’t him that I felt like an angel of light I dont really think I was at all and delete the new place that I look extremely young början början fallet faller från hennas lockar handla varer hevna fedre inspirerte cerebralis veksla viten I think she said something about being bisexual too i think its the future poetry I told him først så det ikke ut til at jeg kunne få barn er voksne nå de har sine egne man sier har andres problemer man har sine egne he cried out twice he tried out twice the horror the horror! början börjar om igjen synliggjør den av lyset blir den lydløs basunen blåser som fra tidligere krig det som återstår äfter det krig fortsetter mot feltet verdens voldsomme kaos hviler kaldt på skuldrene avskuret her i denne blekket man husker ødipus i det minste I didn’t really think I was good at all seksuelt fungerte det jo vaskemaskinen får vi ikke noe vann det må være noe vann her hehehehe fra den midterste den vakre kommende krigeren å fy faen hvem vet dyrene kommer en annen kanskje en bar fornødne fellesskap he cried out no more theee horrrrorrrrrrrrr rød rød døgn verken vaskemaskinen krig fortsätter the horror the horrorrr

Lørdag

Lars Mikael Raattamaa fra kakofoniopplesningen

Jenny Tunedal leser fra Mitt krig, sviter. Bergen Kjøtt

Sigbjørn Apeland og Erlend O. Nødtvedt

Kakofoni, Bergen kretsfengsel, Audiatur Waste Land (video)

Hva er det med Audiatur og franskmenn?

I går lanserte Audiatur sin antologi over ny, fransk poesi. Franske forståelser av poesi inntar landet.

Den nye franske poesien

I antologien presenteres arbeider av 19 ulike franske poeter, oversatt av Gunnar Berge, Simen Hagerup, Cathrine Strøm, Jørn H. Sværen, Sigurd Tenningen og Thomas Lundbo. Flere av poetene har deltatt på Audiatur de siste årene, og utgivelsen er en redigert og utvidet versjon av det fyldige franske utvalget i festivalantologien fra 2009.

Antologiens redaktør og medlem av festivalredaksjonen, Thomas Lundbo, kan fortelle at redaksjonens interesse for ny, fransk poesi går langt tilbake:
- Den franske samtidspoesien er en viktig inspirasjonskilde for poeter i både Norge og Sverige. Det svenske tidsskriftet OEI er blant dem som lenge har vært opptatt av fransk poesi. Frankrike har en annen tilnærming til poesi enn vi har i Norge – de er flinkere til å knytte poesien til andre praksiser.

Olga Ravn, Bergen Kjøtt. Fredag 13 april.

Olga Ravn leser fra sin Jeg æder mig selv som lyng.

Å hå å hå i li

Torsdag & fredag

Den iranske poeten Alireza Behnam skulle deltatt på festivalen, men ble ikke innvilget pass. Opplesningen ble derfor videooverført

Thomas Lundbo introduserer Audiatur: antologi over ny fransk poesi

Konsert med danske Klimakrisen i Tårnsalen

Mappeproduksjon på Skansen pensjonat

Kong Oidipus, performance med tekst av Aud Olsen i gamle Bergen kretsfengsel

Opplesninger på Bergen Kjøtt

Miia Toivio og Marko Niemi

Aina Villanger leser, Lars Lervik lager lyd

Oidipus på Skansen pensjonat

Et museum (Audiatur Waste Land)

Vi er i et museum. Det hvite tårnet strekker seg, mot det hvite.

Men:
Vi. Har. Vært. Her... Før.

Et museum.
En park.
En hvit vegg, hvitt rom.
Vi.

Velkommen, sier vi til hverandre. Velkommen, velkommen.
Takk skal du ha, velkommen.
Alt ser bra ut: store vinduer, masse lys. Masse.

Vi har alle blitt invitert til å være anakronismer.
Stående invitasjon, la oss finne et sted å legge den.

Vi strekker oss alle i lengden, bredden.
Mange av oss befinner seg i samme rom.
Vi har de samme øynene.
Vi.

Hverandre.
Innbyrdes.

Hvorvidt dette er vanskelig er relativt.
Vi har et ganske godt grep om paradoksene.

Vi har alltid åpne rom foran oss bak.
Bak oss er bare gårsdagen, tømt for alt innhold.

Et museum.
Et hull i en vegg. En glipe i en vegg.

Audiatur, The Waste Land, Bergen, 12.-15. april, 2012

What are the roots that clutch, what branches grow
Out of this stony rubbish?

Årets Audiatur-festival, Audiatur Waste Land, finner sted i Bergen 12-15 april. Festivalens omdreiningspunkt er T. S. Eliots modernistiske langdikt The Waste Land (1922), og da spesifikt denne faksimileutgaven, som inneholder originalmanuskriptet med Ezra Pounds, Eliots første kone Viviens og Eliots egne endringer, overstrykninger og tilføyelser i margen. (Se festivalens Facebook-side her.)

politikk poetikk praksis vil være tilstede og dokumentere festivalen. I den anledning har vi lagt ut en hypertekstversjon av The Waste Land, som finnes i bloggens høyre marg. Utgangspunktet for prosjektet er diktets utstrakte sitatpraksis og det tilhørende noteapparatet. På nett, hvor denne forgreinende strukturen kommer til sin rett, publiseres diktet ofte som hypertekst: Ved å trykke på enkelte ord og sitater, uthevet som linker, ledes man til referansen. I stedet for å forfølge de originale forbindelsene vil vi åpne for nye. Vi har invitert bidragsytere til å velge et utsnitt fra diktets første del, "The Burial of the Dead", og kommentere dette i den form de måtte ønske. Følgende har bidratt:

Amalie Smith / Anna Sailamaa / Anja Høvik Strømsted / Arild Vange / Christian Bjoljahn / Daniel Dalgaard / Erik Mowinckel / Hilde Susan Jægtnes / Hans Nøstdahl / Jane Potthast / Jeppe Brixvold / Jesper Olsson / Joanna Hellgren / Johan Jönson / John Erik Riley / Julie Sten-Knudsen / Karin Gundersen / Kirstine Reffstrup / Kjetil Røed / Lene Asp / Mads Mygind / Majse Aymo-Boot / Marjorie Perloff / Martin Ernstsen / Mathias Samuelsen / Mikael Brkic & Matt / Mikkel Bolt / Mikkel Frantzen / Mira Langeland / Monica Aasprong / Paal-Helge Haugen / Pål Steinar Gumpen / Ragnhild Eskeland / Ragnhild Aamås / Remi Nilsen / Rett kopi / Robert Fitterman / S. / Stein Sørensen / Stinne Storm / Terje Dragseth / Torstein Eriksen / T. S. Eliot / Ursula Andkjær Olsen / Ørjan Amundsen / Øyvind William Markussen Bjorbækmo